Avreise fra Oslo Gardermoen på sen ettermiddag med Turkish Airlines.

Rundt midnatt flybytte i Istanbul for den lange reisen østover. Tidlig kveld lander vi i Jakarta og blir kjørt til hotellet vårt, som heldigvis ligger «på riktig side» av storbyen, ganske kort å kjøre fra flyplassen. Aldri var en dusj så velkommen – og en seng, om vi ikke skal snuse rundt etter et gatekjøkken for noe å bite i før sengetid.

Nederlenderne kalte byen Batavia, og vi begynner dagen med et besøk på Fatahillah-plassen, sentrum for koloniadministrasjonen, med gamle hollandske bygninger som prøver å tilpasse seg tropisk klima og vegetasjon. Både turister og lokale folk myldrer litt her, det er et bra sted for å hilse på folk og lære litt om deres mate å være på. Det gjør godt! Vi stifter også bekjentskap med en sagnomsust portugisisk kanon, Si Jagur. Den begynte sin karriere i Macao på femtenhundretallet, ble fraktet til Malakka, og endte i nederlendernes Batavia, der den fremdeles sies å bringe lykke til alle som ærer den. Arvegods har karisma på Java. Fra kolonibyens sentrum reiser vi til det moderne Indonesias midtpunkt, Frihetsplassen, der nasjonalmonumentet MONAS hever seg, 132 meter høyt, et slankt marmortårn med en forgylt fakkel på toppen, et verdig symbol for en stolt nasjon. Endelig skal vi besøke “Elefantmuseet”, Jakartas nasjonalmuseum, grunnlagt i kolonitiden, betraktet som et av Sørøst-Asias beste museer for historie, natur, antropologi fra hele det mangfoldige Indonesia. Blant 141 000 gjenstander må vi gjøre et meget skjønnsomt utvalg!

Felles lunsj i løpet av dagen, fri kveld – svømmebassenget lokker.

Vi begynner dagen med et besøk i “Vakre Indonesia i miniatyr”-parken. Det var tidligere president Suhartos kone som ville skape et frilandsmuseum som presenterer alle Indonesias kulturer i et format som er til å overskue. Her er bygninger som viser oss hvordan folk bor og lever i vidt forskjellige deler av landet, som Sumatra, Bali, Papua. “Enhet i mangfoldet” er landets motto. Her ser vi virkelig mangfoldet!

Vi fortsetter til Jakartas naboby, Bogor. Hollenderne kalte den Buitenzorg, Sorgenfri. Beliggende nesten 300 meter over havet er den litt grønnere, litt svalere, i sin tid ferieby for den hollandske generalguvernøren i Batavia. Her skal vi besøke den legendariske botaniske haven, grunnlagt på 1700-tallet, i stor grad skapt av Stamford Raffles, Singapores grunnlegger. En vandring i haven gjør godt for kropp og sjel etter en lang reise og travle Jakarta.

På ettermiddagen legger vi bussens seter litt tilbake og hygger oss på en tre timers tur i vakre landskaper til Bandung. Bandung er en millionby, men ganske grønn, og ble i kolonitiden kalt Javas Paris på grunn av livsstil og atmosfære. Mange bygninger er reist i art deco-stil, som et Miami det grønne.

Med Bandung som base skal vi utforske det grønne, dramatiske landskapet nord for byen. Ved landsbyen Lemban ligger en aktiv vulkan ved et fjell som kalles “Den kantrede båten”. Hvorfor navnet? Naturparken her er sval, litt yr, kanskje. Vi kan gå langs kraterkanten, aldri alene på Java, se damp som hveser fra varmen under bakken, og nyte fine panoramaer.

På ettermiddagen besøker vi Padasuka, en liten landsby som er hjem for Ibu Udjos musikkskole. Her får vi lære å spille bambusinstrumenter i sundanesisk stil, myke toner, fine melodier, og lokale unger vil gjerne by opp til dans for dem som vil prøve seg. Hyggelig sted!

Vi tar fatt på en vakker dags kjøretur gjennom Vest-Javas grønne plantasjer og skoger. Her er frisk fjelluft og et frodig landskap.

Ved byen Tasikmalaya besøker vi Kampung Naga, Dragelandsbyen, en landsby i sundanesisk stil som kjemper for å bevare sin tradisjonelle livsstil i en moderne tid. Vi får se folks hus, bygget av bambus, og høre om dagliglivet og skikkene deres og en helt unik byggestil.

Veien videre mot Purwokerto går mellom rismarker og grønne åser og små, hyggelige byer inntil vi tørner inn for natten.

Vi er i vulkanenes land, idag blir landskapet dramatisk. Klemt inn mellom fjellene Sindoro og Sumbing ligger byen Wonosobo. Her finner vi mindre kjøretøyer og beseirer hårnålssvinger opp til høyfjellsplatået Dieng, gudenes sted. Her skal vi se hindutempler, ja, arven fra India, fra 700-tallet e.Kr. Vi skal også besøke Telega Warna, Farvesjøen, der forskjellige mineraler gjør vannet grønt og rødt og gult, og vi skal vandre mellom svovelpøler og gassutslipp i et ganske aktivt krater. Her ligger også et lite museum, viet natur og arkeologi. Dieng ligger 2100 meter over havet, kjølig her oppe, det blir godt å komme ned til varmere strøk på ettermiddagen.

Hotellet vårt ligger omgitt av risåkre, ganske nær det monumentale Borobudur, så vi kan komme dit i morgenlys og være litt i forkant av den store turiststrømmen. Borobudur sies å være verdens største buddhistiske monument, og ble trolig reist på 800-tallet. Det er bygget i sten som en pyramide og representerer et “kosmisk fjell”. Vi vandrer opp fra terrasse til terrasse, fra “begjærets verden”, gjennom “formenes verden” til toppen, “den formløse verden”, omgitt av 504 Buddha-statuer og 2672 relieffer som skildrer Buddha-historien og livet på Java. Selvfølgelig står Borobudur på UNESCOs verdensarvliste!

Vi fortsetter til Yogyakarta, Javas hjerte. Byen er en «provins» for seg selv, med en sultan som er en levende myte. Vi ser sultanens palass, Kraton, med alle dets gårder, symboler og antikke gardister. Like ved ligger Taman Sari, “Eleksirhaven”, som var sultanenes badehus, en forunderlig blanding av javansk og europeisk arkitektur. Innen dagen er omme skal vi også lære litt om javansk batikk.

Vi begynner dagen med et annet arkeologisk mesterverk, igjen på verdensarvlisten, templene i Prambanan. Tre enorme stenstrukturer representerer hver av de tre viktigste guder i hinduismen, men dette er Java, selvfølgelig er det lokale myter også. Jordskjelv farer til tider ille med bygninger på Java, men myndighetene rydder og restaurerer, og vi kan studere bygningsmessige detaljer og fine relieffer med den klassiske Ramayana-historien hugget i sten.

Veien går gjennom alleer av tamarindtrær, det er folk overalt. Dette er Java! På vei inn i “den andre kongebyen”, Solo, besøker vi det beskjedne lille stedet Sangiran, der vår forfader Javamannen ble funnet for snart hundre år siden. Vi kommer oss i hus for to netter på et hotel som bestreber seg på å gi tradisjonell javansk gjestfrihet og varme.

Dagen er viet mysterienes og mystikkens Java, først med tradisjoner knyttet til den kongelige familie i Solo. Vi besøker palasset til en kongelig onkel, mangkunegaran. En gren av familien bor her fremdeles, men det meste av palasset er åpnet for besøkende, og vi får se og lære om javanisme og javanske tradisjoner. Deretter skal vi utforske gamle helligdommer på fjellet Lawu. Etter en kort kjøretur på landsbygda utenfor Solo, der risåkre avløses av tehaver, begynner en dramatisk oppstigning med lokale gutter bak rattet, opp i tåkeheimen, 1400 meter over havet, hvor vi – med åndenes tillatelse, sier javanerne – først skal besøke Ceto, et hindutempel fra 1400-tallet. Perfekt beliggenhet, med stor utsikt, om skyene letter, og spennende fortellinger hugget i sten. Ikke langt unna, på de samme vulkanske skråningene, ligger Sukuh, også et hindutempel fra før islam kom til Java. Men hvorfor er templet bygget som en pyramide, nærmest i maya-stil? Og hvorfor er relieffene ganske naturalistiske motiver fra Kama Sutra, læreboken i elskovskunst? Ting å forundres over, mens vi svales av drivende tåkeskyer.

Indoneserne kaller toget kreta api, ildvogn. De drives ikke lenger av ild og damp, men ganske komfortabelt med diesel eller elektrisitet. Turen fra Solo til Malang tar 5 – 6 timer, og vi kan slappe av uten landeveienes hektiske trafikk, men med hyggelige medreisende og orkesterplass til åkerland, skoger, tradisjonelle landsbyer og livet på landet og i småbyer. Underveis skal vi nok bunkre og spise en lunsj på reisefot.

Vel fremme i Malang tar vi en tidlig kveld, det blir en tidlig start neste dag!

På fastende hjerte reiser vi rundt midnatt først med buss, så med jeeper på noe som knapt kalles vei, opp gjennom fjellbygder så bratte at man virkelig kan “stå oppreist og plukke poteter”. Det lukter kål og gulrøtter og andre vekster vi kjenner! Vel oppe på kraterkanten av Bromo, 2329 moh er vi trolig over morgentåken og ser inn i en vill verden av nakne, koniske vulkaner. Overjordisk, virkelig! Noen vulkaner puffer røykringer, andre er stille, forunderlig, nakent og “nyskapt”. Soloppgang over vulkanene! Vulkanene danner skygger som solur i landskapet. På hesterygg eller til fots begir vi oss ned i det ytre krateret og krysser “Sandhavet” inn mot det indre krateret der vi ser vulkanen leve og produsere svovelholdig røyk. Vi kommer nær på verdens begynnelse.

Lokal frokost i tenger-folket land, de har sin egen identitet og sin egen kultur. Minibuss videre, delvis på bompengevei, og lunsj underveis i byen Probolinggo, før vi fortsetter gjennom frodige og fruktbare landskaper mellom vulkaner som gir jorden næring, fram til Jember. Vi er virkelig på Øst-Java nå, ganske annerledes enn provinser lenger vest. Vi er i kaffe-land, kaffe robusta, og ikke langt fra Sydhavet, vi spiser ikke dårlig her.

Vi fortsetter landeveien mot øst, til fergekaia i Banyuwangi. Herfra er det en times tid med ferge over til Ketapang på Bali. Fra fergekaia velger vi en vei langs nordkysten av Bali, ikke så mye trafikk, en hyggelig vei som følger kysten og viser oss småsteder, strender og glitrende hav, Mye av livet befinner seg under vannets overflate, men det er fint på land også. Strender med svart vulkansand, lysere strender innimellom. Etter hvert klatrer vi på fjellveier og når frem til Pacung og Beratan-sjøen, en kratersjø omgitt av overveldende vegetasjon med en botanisk have og jordbæråkre. Her er det godt å være.

En dag tatt ut av en bildebok – de klassiske motivene fra Bali! Vi fortsetter å utforske området rundt Beratan-sjøen, der det ligger et vakkert hindutempel på bredden av sjøen, et yndet fotoobjekt. Herfra kjører vi en praktfull vei gjennom risterrassene ved Jatiluwih – det er utrolig hva balinesiske bønder har klart å skape med hakker og to tomme hender! På sydkysten av Bali ligger øyas vartegn, templet Tanah Lot så fint på en liten holme, badet i brusende brenning og sollys. Derfra til Ubud, et sentrum for “voksne” turister på Bali, et sted å strekke ut litt.

Med Ubud som base skal vi utforske områder i det fjellendte og rå landskapet på Øst-Bali. Ganske nær Ubud ligger Goa Lawah, Flaggermusgrotten, med et tempel i en hule fylt av tusenvis av flaggermus. Klart stedet er hellig! Det sies at hulen er forbundet med Balis «modertempel», Besakih, med en underjordisk tunnel – mest for guder og ånder! Besakih er det største hindutemplet på Bali. Her har alle Balis familier sine helligdommer, nesten alltid er det tempelfest på gang ved ett av dem. Blafrende faner, silkeparasoller, klingende gonger, offergaver og blomster. Balis hinduisme er vakker. Om været er godt, kan vi få glimt av det høyeste fjellet på Bali, Agung, gudenes bolig og nullpunktet for alle veier på øya

Det skjer alltid noe når man er på landeveien på Bali. Vi holder utkikk og blir med på moroa om det er noe på gang.

På kvelden er det kanskje en danseforestilling i Ubud, med de gamle mytene og den strålende musikken.

Vi begynner dagen med å besøke luringene i Apeskogen. Det er et kompakt naturreservat som er hjem for mer enn 1200 macaque-aper. Balineserne ærer dem som hellige, vi opplever dem vel mest som uskikkelige frekkaser. Vi vil også besøke Ubuds palass. Kongefamilien i Ubud var en av de ledende på Bali og palasset med haver og paviljonger er en opplevelse av balinesisk estetikk. Det dufter av blomster og røkelse.

Rett over gaten ligger Ubuds kunstmarked med et overveldende utvalg av balinesisk kunst, håndverk og kitch. Her er silkeskjerf, skjorter, statuer, kurver og flyvende drager. Man skal prute litt, det er omgangsformen, og glede seg over folkeliv og vareutvalg, som Julia Roberts gjorde det i filmen “Eat, Pray and Love”.

Er man først betatt av Ubud, er det vanskelig å slippe taket, men vi har nå bare et par timer å kjøre til vår siste stasjon, Jimbaran, for solnedgang et par roligere dager nær stranden.

Rolig formiddag før vi ut på ettermiddagen kjører ut over Bukit-halvøya, et helt annet landskap enn det vi har sett hittil på turen. På den ytterste klippe, banket av brenningene dypt der nede, ligger et av Balis viktigste templer. Vi kommer ikke inn i selve helligdommen, det er forbeholdt hinduer, men vi skal trekke i sarong og få noen glimt, sammen med en gjeng frekke aper igjen.  Et stenkast fra templet ligger et friluftsteater der vi får oppleve en forunderlig dans, et mannskor med hundre stemmer danner orkester og er apehæren som bringer det gamle hindu-eposet Ramayana til en lykkelig ende. Rama får sin yndefulle Sita!

Avskjedsmiddag på en fiskerestaurant i strandkanten i Jimbaran.

Hele dagen fri, og vi har rommene frem til avreise til flyplassen på sen ettermiddag.

Hva gjør vi? Holder utkikk etter lokale begivenheter. For morgenfugler er markedet i Jimbaran en opplevelse av vareutvalg, folkeliv, søppel og brede smil, gode og dårlige lukter. Ekte Bali! På stranden nær hotellet er det et tradisjonelt javansk fiskevær. I gåavstand fra hotellet ligger også en av Balis beste restauranter for babi guling, helstekt smågris – den perfekte brunsj. – Og så stranden …

Etter flybytte i Istanbul lander vi på Oslo Gardermoen på formiddagen.